Jeg prøver etter beste evne å samle meg. Enormt takknemlig for at datteren min og hennes samboer aldri dro til London Pub på fredag som de egentlig hadde tenkt.
Og det gjorde de ikke fordi samboeren hadde et sangoppdrag i et bryllup lørdag. Symbolsk nok der to damer giftet seg.
Men bestekompisen deres var i baren ved siden av. Han flyktet da skuddene falt.
Og klarte seg. Gudskjelov.
Hele greia er helt uvirkelig. Ord blir fattige. En sånn hendelse skal bare ikke finne sted!
Og midt oppi alt, så tikket det inn et GDPR spørsmål til meg fra en coach:
«Når vi nå leser eller ser nyhetene, så dukker en rekke sensitive data om gjerningsmannen opp. Navn. Alder. Religiøs tilknytning. Helseopplysninger. Etnisk bakgrunn. Bilder som tydelig identifiserer ham. Og mye mer.
Opplysninger som egentlig skal være strengt beskyttet av personvernforordningen, og som vi må ha dokumentert samtykke fra kunden for å ha lov til å behandle.
Så hvorfor har mediene lov til å publisere sånt helt usensurert da?»
Mitt svar:
Medier har lov til å offentliggjøre denslags data når det faller innunder allmennhetens interesser.
F eks:
Art 6.1.e:
«Behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt»
Art 9.2.g:
«Behandlingen er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser, på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.»
Art 9.2.j:
«Behandlingen er nødvendig for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål i samsvar med artikkel 89 nr. 1 på grunnlag av unionsretten eller medlemsstatenes nasjonale rett som skal stå i et rimelig forhold til det mål som søkes oppnådd, være forenlig med det grunnleggende innholdet i retten til vern av personopplysninger og sikre egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter og interesser.»
Altså fokuserer mediene på allmenne og offentlige interesser, mens vi som coacher fokuserer på personlige, individuelle interesser.
Mediene jobber for hele offentligheten.
Vi coacher jobber for enkeltpersoner og mindre grupper.
Og da blir lovverket satt i forbindelse med rollene som skal oppfylles.
I tillegg er det Vær Varsom Plakaten som blant annet gjør det klart hvordan mediene etisk sett skal nærme seg en kriminalsak, i dette tilfellet f eks:
«1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»
«4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»
«4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.»
Så derfor har mediene lov til å gå ut med alle disse tingene.
Jeg håper dette ga et tydelig svar på spørsmålet.
Når dét er sagt, så vil jeg avslutte med å si:
Kjærlighet er kjærlighet – elsk hvem du vil!