Siden jeg har lagt «Den Ultimate Suksessformelen» som bonus i velkomstsekvensen min etter bestilt e-bok, vel vitende om at det er mange flere enn meg som bygger en business samtidig som de sjonglerer ulike personlige situasjoner som stikker «kjepper i hjula» for dem (akkurat som jeg selv gjør), så er det bare rett og rimelig (syns jeg) å dele hvorfor jeg så inderlig anbefaler å ta den i bruk. Så la meg dele min historie.
Råholt, Norge, Jula 2009. Jeg er så dårlig som jeg aldri har vært før.
Så dårlig at Vanessa på 7 år har blitt henta av faren sin og barnevernet vurderer hvorvidt jeg skal få beholde ansvaret for henne eller ei. Oppløst i tårer sitter jeg ved kjøkkenbordet. Gråter så pusten kun er hikst og hulk. Hele kroppen rister, og jeg er sikker på at nå…nå er livet mitt over.
San Pedro del Pinatar, Spania. Jula 2021.
Jeg spretter opp tidlig på morgenen før Thomas og Tengel og gleder meg til enda en dag med dypdykking i business strategier, suksessprinsipper og personvern. Ja, i juleferien – bare fordi jeg syns det er gøy.
På vei til å sette på kaffevannet ser jeg det blårosa lyset som soloppgangen lager på himmelen bak palmene i parken.
Setter meg i sofaen med kaffekoppen, kaster et blikk ut i forhagen der paradisfuglplanta står- og så blir jeg oppløst i tårer.
Gråter så pusten kun er hikst og kvelte hulk og hele kroppen rister.
Men denne gangen av en ubeskrivelig dybde av takknemlighet for hver eneste drøm som har blitt sann de siste 12 årene både for ungene, Thomas og meg selv, og er sikker på at herfra…herfra kommer enda flere drømmer til å gå i oppfyllelse.
Så hvordan i all verden skjedde dette?
Jo, det skal jeg med glede fortelle deg:
Den ultimate suksessformelen H+R=U.
Hendelse + Respons = Utfall.
Du skjønner…rett etter at Vanessa hadde dratt med faren sin den desemberdagen i 2009, skjedde det noe som skulle forandre mitt syn på livets utfordringer for bestandig.
Jeg gikk gjennom gangen på vei til stua da jeg kastet et blikk på speilet til venstre for meg – og i dét jeg så meg selv i øynene i det speilet…BANG!
«Alt» gikk opp for meg på én gang!
Ikke bare hvorfor denne krisa hadde oppstått, men hvorfor mange andre trøblete episoder oppigjennom åra hadde skjedd også.
For å starte med ukene før sammenbruddet i 2009.
Jeg var alene med Vanessa som da var 7 år gammel. Kort tid før hadde jeg etter mye kamp klart å sette en endelig stopper for et rett og slett farlig forhold (ikke faren til Vanessa). Mens Vanessa var på skolen gjorde jeg også skolearbeid fordi jeg gikk på voksenopplæringen. Midt i dette, i oktober 2009, gikk noen jeg er glad i som var bosatt i USA inn i vedvarende psykose, og jeg påtok meg ansvaret for å prøve å få vedkommende hjem til Norge – hvilket innebar å ha ulike instanser i USA på telefonen fra kl 16 på ettermiddagen og gjennom hele natta. Sånn holdt det på i ukesvis.
Jeg ble utslitt.
Så smalt det, og alt raknet.
Det var hendelsen.
Første respons var som nevnt at jeg var sikker på at livet mitt var over.
Men der foran speilet ble det SÅ tydelig at det var ikke døgnet-rundt-aktiviteten som hadde knekt meg.
Det var jeg som hadde valgt å ta det på meg i frykt for hva som ville skje om jeg ikke gjorde det.
Så fikk jeg et glimt av en bedre respons:
Jeg kunne fortsatt ha hjulpet, men satt en tidsramme for USA samtalene, f eks 16-19. Sunne grenser hadde kunnet forhindret at jeg ble så ekstremt syk.
Neste glimt:
Jeg hadde gått i behandling i årevis uten noen bedring, og skyldte alltid på elendige fagfolk som tydeligvis ikke kunne jobben sin.
Nå så jeg klart som dagen at det ikke var sant – det var jeg som behandlet dem som bilreperatører og ikke gjorde jobben hverken i eller mellom timene.
Enda et glimt av en bedre respons:
Dersom jeg hadde vært åpen og aktiv i timene og gjort jobben mellom dem, så hadde resultatet blitt markant bedring på mye kortere tid enn antatt.
(Det var akkurat dette som skjedde da jeg endelig åpnet opp for riktig diagnose noen år etter dette, men det kan jeg fortelle om senere.)
Glimt 3:
De fleste av mine tidligere kjæresteforhold (bortsett fra to) var fulle av drama, psykisk vold, fysisk vold, rusproblemer og evige maktkamper.
Jeg skyldte selvfølgelig på kjærestene, så du kan tro jeg ble paff da sannheten viste seg å være at det var jeg som tillot at det skjedde! Det var jeg tok de tilbake igjen og igjen og gjenskapte kaos-mønsteret fra en trøblete barndom under barnevernet i et evig jag for å prøve å redde dem og få bekreftet min egen verdi av dem.
Flere glimt dukker opp, og i hvert eneste ett så jeg klart og tydelig min egen rolle i kaoset, hvordan mine ord, tanker og handlinger var med på å skape det.
Så der foran speilet, i løpet av sekunder, innså jeg hva å ta 100% ansvar for eget liv egentlig betyr – å bevisst respondere på hva enn som skjer med ord eller handlinger som skaper det best mulige utfallet, og forstå at utfall ofte er basert på den subjektive opplevelsen av situasjonen og ikke en reell endring av hendelsen.
Jeg er så sikker som det går an å bli – grunnen til at jeg kan sitte her midt i Spania-drømmen og dele dette med deg, er fordi jeg innså ansvaret, tok det ansvaret og holdt på det.
For hver eneste ting som har skjedd (hendelser) gjennom de siste 11-12 årene – utfordringer eller muligheter – har jeg øvd og øvd og øvd for å gjøre og si (responser) det som vil skape de resultatene jeg ønsker.
• Angstanfallet som fikk meg på vei til riktig diagnose – selvinnsikt og åpenhet vs fornektelse var nøkkelen.
• Ungenes utfordringer og valg oppigjennom – være en rollemodell for formelen.
• Pårørenderollen til folk jeg er glad i med nåværende og tidligere diagnoser som bipolar 1, paranoid schizofreni med uavbrutt psykose, rusmisbruk, spiseforstyrrelser, selvskading, angst og depresjon. Fokus på hva jeg kan og ikke kan kontrollere. Be om hjelp når det trengs.
• Da jeg fikk et sår på øyet og ikke kunne lese på halvannet år (for en nerd som meg kunne det lett blitt helt krise) – total aksept og fokus på det som er bra mens jeg øgså ønsket meg mer.
• Grove celleforandringer og konisering med etterfølgende smerter som lenka meg til sofaen og krevde ny operasjon (det var i denne perioden jeg fikk A på BI. Holdningen min var den avgjørende faktoren – «det er i motbakke det går oppover»)
• Da jeg innså at ordinært arbeid aldri kom til å bli aktuelt for meg, og jeg søkte uføretrygd etter 10 år på AAP. Her øvde jeg på å se muligheter fremfor begrensninger, frihet fremfor fengsel. «Har du vært hjemme fra jobb, kan du ikke gjøre gøye ting heller» gjelder ikke lenger. Helsa er avhengig av et mindset-skifte der.
• Akutte og alvorlige fysiske sykdommer i familien. Aksept av vonde følelser lar de flyte gjennom meg i stedet for å knele meg, og gjør jeg kan være til nytte for både familie og hjelpeapparatet.
• Prosessen for å klare å lage en online business når jeg lever med kronisk sykdom både personlig og som pårørende. Denne prosessen blir nok ikke ferdig noengang – heldigvis for meg som elsker å lære. Fokus på hvilke roller og oppgaver som er førsteprioritet, armslag for trøbbel og «nede-tid» langs veien, batching av innhold sånn at det kommer ut selv om jeg f eks må justere medisiner igjen eller være til støtte som pårørende.
• Når Schrems II dommen kom i juli 2020 og det gikk opp for meg hvor ekstremt viktig personvern er. Jeg skal ikke juge – først fikk jeg helt hetta. Men i stedet for å kaste inn håndkleet av overveldelse og frustrasjon, putta jeg nesa mi godt nedi lovtekstene og ga meg aldri. Derfor kan jeg lære det videre også, og jeg elsker det.
• +++
Som du ser- hver gang tar jeg i bruk H+R=U, og det funker som fy!
Javisst blir jeg lei meg når ting skjer, men det er ytterst lite som virkelig knekker meg i negativ forstand lenger, og jeg finner alltid ut av ting. ALLTID. Fordi jeg konsekvent øver på å velge den responsen som lar meg mestre situasjonene på en god måte uten å bli helt eid av dem og samtidig gir et godt resultat.
Kort sagt:
H+R=U lar meg bygge både livet mitt og businessen min slik jeg ønsker uansett hva som foregår rundt øra mine, og jeg ønsker så inderlig at du skal oppleve den samme mestringsfølelsen – den absolutte tryggheten på at du klarer å komme gjennom selv de vanskeligste ting og skape det livet DU vil ha.
Så det er er hvorfor jeg så inderlig anbefaler å ta denne formelen i bruk.